Målet med studien var å kartlegge psykiateres holdninger til dosering av Lamictal. Jeg var ganske driftig (eller hypomant ukritisk) og sendte spørsmål til mange, men svarprosenten var heller lav, så resultatet er nok lite representativt. Av de som svarte, var det to som styrer etter serumkonsentrasjon (sammen med effekt/bieffekter) og to som holder seg innenfor doser oppgitt i felleskatalogen. Videre foretok jeg et skjult (hvor er forskningsetikken?) kvalitativt semistrukturert intervju om bakgrunnen for en av respondentenes syn på saken. Det som ble oppgitt var da at det står i felleskatalogen, fordi det er det forskningen sier. Det kom også fram at en respondent med motsatt syn hadde fått kjeft for å ha utlevert sitt syn og for i det hele å ha svart på mail. Konklusjon: resultatet støtter mitt syn om at dette er et felt hvor de lærde strides (ganske bokstavelig talt; kjefter på hverandre) og at doseringen en får er tilfeldig utfra hvilken behandler en får tildelt. For sikker evidens er det imidlertid nødvendig med studier av større skala.
baklengsblog 